«Det sier seg selv at fremtidige pensjonsordninger ikke kan fortsette som i dag»

Pedro J. Ramirez er en av Spanias mest innflytelsesrike menn og rebell-journalist nummer én. Han begynte sin karriere som avisredaktør i Diario 16, siden grunnla han og ledet El Mundo i over tjue år og i dag styrer han sin nye digitale avis El Español. Vi spurte ham blant annet om Spanias nåværende økonomiske og politiske situasjon, og om fremtidige pensjoner i Spania står i fare som så mange påstår. 

DR: Hva vil du si er den økonomiske situasjonen til Spania i dag i forhold til hva den var før finanskrisen kom? Er Spania tilbake der landet var før krisen som det påstås i noen utenlandske medier? Om det ikke er tilfelle, hvor lenge tror du det vil ta før Spania har kommet seg på beina igjen?

P.J.R: Spania er på vei ut av krisen, men vi er overhodet ikke tilbake der vi var. Vi har ennå over tre millioner arbeidsledige, som er over en million flere enn hva landet hadde før krisen. Vi har også en million mindre medlemmer i folketrygden. Det sier seg selv at vi ikke kan være fornøyde. Men ting går bedre, takket være sentralbankpolitikken, som gjør det lettere for Spania å finansiere seg på det internasjonale markedet. En annen viktig faktor er turismen i Spania, som i dag slår alle rekorder på grunn av terrorisme i andre land. Jeg vil tro at hvis Sentralbanken fortsetter den politikken de hittil har ført i Spania, så er vi om et par år helt ute av krisen.

DR: Vil du si at President Rajoy og hans regjering har tatt de riktige avgjørelsene for å rette på problemene?

P.J.R: Nei, jeg synes avgjørelsene han har tatt har vært trege og svake når det gjelder å gjennomføre nødvendige strukturelle reformer. Mange sier at Rajoy reddet Spania fra å kollapse fullstendig, slik som Hellas, men det var det presidenten av Sentralbanken, Mario Draghi, som stod for. Sentralbanken gjorde alt den kunne for å lette den spanske gjelden i et kritisk øyeblikk. Rajoy kan ta æren for å ikke ha gjort noen dumheter.

DR: Hva har vært den største effekten av innstrammingspolitikken på Spania som helhet? Har det påvirket grunnleggende velferdstjenester, som helse og utdanning?

P.J.R: Jeg vil si at Spania fortsatt har noen av de beste helsesystemene i hele verden. Krisen har hatt lite påvirkning på dette området. Når det gjelder utdanning, så fortsetter vi å ha noen av de verste systemene, på grunn av at hele systemet er så politisert. Alt blir bestemt basert på ideologien til hver region og fantasiene til nasjonalistene, som vi har sett i Catalonia, Baskerland og Valencia-regionen.

DR: Skandinaver som arbeider på Costa Blanca er bekymret for hvordan pensjonsordningen vil se ut for nåværende og fremtidige generasjoner av pensjonister. Kan folk befinne seg i en situasjonen hvor de ikke har råd til å pensjonere seg?

P.J.R: Det sier seg selv at med en populasjon med så mange eldre som det vil bli i fremtiden, så finnes det bare to løsninger. Kutte ned på pensjonene eller sette opp alderen for pensjonister. Men dette er noe som gjelder mange land, ikke bare Spania, men ingen vil snakke om det eller akseptere problemet. Jeg ville anbefalt alle å sikre seg en privat plan i tillegg til den offentlige.

DR: De siste årene har vi vært vitne til oppveksten av nye politiske partier i Spania, som Podemos og Ciudadanos. Hva har dette betydd for landet?

P.J.R: Mange spanjoler vil være uenige med meg, men jeg vil gå så langt som å si at det er sunt for Spania at slike partier har kommet på banen. Siden demokratiet ble innført i Spania, har det hovedsakelig bare vært to partier, PSOE og PP. Med partier som Podemos y Ciudadanos, så reflekterer parlamentet den spanske befolkningen mye bedre. Men jeg må innrømme at jeg ikke liker Podemos, og deler ikke deres meninger på noen måte.

DR: Korrupsjon i Spania har vært i mediefokuset de siste årene. Mange politikere har blitt fengslet. Går ting i riktig retning?

P.J.R: Svaret er helt klart nei. Korrupsjon er en del av det politiske systemet, en del av spillet. For at vi skal komme på riktig vei, så er det mye som må forandres. Vi trenger blant annet å reformere forvaltningens fullmaktssystem og domstolskontrollen med dette systemet, og vi må kreve at de politiske partiene forteller offentlig hvordan de finansierer seg. De må være transparente når det gjelder dette, ellers kommer vi ingen vei.

DR: I 2014 måtte du fratre som direktør for El Mundo, avisen du grunnla og ledet i over tjue år. Mange tror det var fordi du publiserte en rekke politiske korrupsjonshistorier knyttet til regjeringen og kongefamilien. Er dette tilfelle?

P.J.R: Ja, det var på grunn av mine saker om Gurtel-saken, om President Rajoy og den ulovlige finansieringen av hans parti og om skandalene som fant sted rundt vår forrige konge Juan Carlos. Hele Spania vet at dette er tilfelle. Det var nødvendig å demontere det viktigste og mest kritiske mediet som eksisterte i Spania, som var El Mundo, og den beste måten å gjøre det på var å kvitte seg med meg.

DR: I en engelsk avis fra 2015 var overskriften «Rebell-redaktør lanserer folkefinasiert digital avis El Español.» Hvorfor tror du journalisten valgte ordet «rebell»? Er du enig med dette begrepet? Er du en rebell?

P.J.R: Jeg liker det ordet, og ja, det er nok et riktig ord å bruke på meg. Jeg har alltid rebellert mot urettferdighet, mot maktmisbruk, mot konformisme og mot passiviteten til mange spanjoler.

DR: Din nye digitale avis El Español har brutt alle rekorder helt fra starten av. Hva er hemmeligheten bak suksessen?

P.J.R.: I august i år hadde vi nådd hele 24 millioner unike brukere, og det er en ny rekord. Mye av suksessen er basert på måten vi har dekket problemene som foregår i for eksempel Catalonia med hensyn til løsrivingen fra Spania. Vi er dyktige på undersøkende journalistikk, og linjen vi kjører er veldig lik den jeg satte som direktør både for Diario 16 og El Mundo. Mange av journalistene jeg jobbet med i de avisene er med meg i dag.

DR: Verden er rammet av terror. Barcelona ble nylig truffet. Hva vil det ta for å stoppe terroristene? Hva gjør vi feil?

P.J.R: Problemet med dagens terrorisme er at den finnes overalt og angår oss alle. Når bare en religiøs eller etnisk gruppe blir angrepet, så er det veldig annerledes, men når terroren rammer folk som er ute og spaserer eller nyter en konsert, så er vi alle ofre for terrorismen. For å bekjempe den er et internasjonalt samarbeide veldig viktig, vi må bli enige om en plan, og vi må ty til spionasje og infiltrasjon i terrorgruppene for å kunne lage hindringer for terroristene. Vi må også forandre immigrasjonspolitikken. De som ikke er villige til å følge spillereglene i vår kultur og integrere seg, burde ikke være velkomne.

PEDRO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s